Nynorskordboka
linn
adjective
singular | plural | ||
---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | |
linn | lint | linne | linne |
degrees of comparison | ||
---|---|---|
comparative | superlative indefinite form | superlative definite form |
linnare | linnast | linnaste |
Etymology
opphavleg ‘bøyeleg, som gjev etter’; innverknad frå lin (3Senses and Example Sentences
Set phrases
- linn bøyingi språkvitskap, om verb i germanske språk: bøying med tillagd ending i preteritum; til skilnad frå sterk bøying
- linne substantivsubstantiv som endar på trykklett vokal;
til skilnad frå sterke substantiv - linne verbi germanske språk: verb som lagar preteritum med bøyingsending;
til skilnad frå sterke verb