Nynorskordboka
banne
banna
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å bannaå banne | bannarbanner | bante | har bant | bann! |
| bannar | banna | har banna | bann!banna!banne! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| bant + noun | bant + noun | den/det bante + noun | bante + noun | bannande |
| banna + noun | banna + noun | den/det banna + noun | banna + noun | |
Etymology
norrønt banna, opphavleg ‘lyse i bann’; av bannSenses and Example Sentences
uttrykkje sterke kjensler gjennom tabuord, ofte ord knytte til religion, kjønn osv.;
sverje (2), bruke eidar
Example
- banne og sverje;
- han bannar for mykje
Set phrases
- banne i kyrkjaseie imot eller spotte ein autoritet eller noko heilagt
- å seie dette høgt er å banne i kyrkja
- banne påvere viss på
- det kan du banne på