Nynorskordboka
leive 2
leiva
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å leivaå leive | leiver | leivde | har leivd | leiv! |
| har leivt |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| leivd + noun | leivd + noun | den/det leivde + noun | leivde + noun | leivande |
| leivt + noun | ||||
Etymology
norrønt leifaSenses and Example Sentences
få til overs når ein har brukt det ein skal;
la bli att
Example
- leive mat;
- lage så stor porsjon at ein leiver;
- leive etter seg