Nynorskordboka
kulminere
kulminera
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å kulmineraå kulminere | kulminerer | kulminerte | har kulminert | kulminer! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| kulminert + noun | kulminert + noun | den/det kulminerte + noun | kulminerte + noun | kulminerande |
Etymology
latinsk nylaging, av culmen ‘topp’Senses and Example Sentences
nå høgdepunktet i eit forløp eller ei utvikling
Example
- flaumen kulminerte i natt;
- interessa har kulminert