Nynorskordboka
konfiskere
konfiskera
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å konfiskeraå konfiskere | konfiskerer | konfiskerte | har konfiskert | konfisker! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| konfiskert + noun | konfiskert + noun | den/det konfiskerte + noun | konfiskerte + noun | konfiskerande |
Etymology
gjennom tysk og fransk, frå latin av con- og fiscus ‘ta inn i keisaren si kasse’; jamfør kon-Senses and Example Sentences
dra inn til fordel for staten;
beslagleggje
Example
- konfiskere smuglarvarer