Nynorskordboka
kondolere
kondolera
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å kondoleraå kondolere | kondolerer | kondolerte | har kondolert | kondoler! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| kondolert + noun | kondolert + noun | den/det kondolerte + noun | kondolerte + noun | kondolerande |
Etymology
av latin condolere ‘ha medkjensle’; jamfør kon-Senses and Example Sentences
uttrykkje medkjensle skriftleg eller munnleg til dei attlevande ved eit dødsfall
Example
- eg kondolerer;
- dei kondolerte enkja