Nynorskordboka
kompromittere
kompromittera
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å kompromitteraå kompromittere | kompromitterer | kompromitterte | har kompromittert | kompromitter! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| kompromittert + noun | kompromittert + noun | den/det kompromitterte + noun | kompromitterte + noun | kompromitterande |
Etymology
frå latin ‘avtale skilsdom’Senses and Example Sentences
føre skam over;
skjemme ut;
avsløre
Example
- partiet var kompromittert;
- han kompromitterte seg sjølv
- brukt som adjektiv
- kompromitterande åtferd