Nynorskordboka
komplisere
komplisera
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å kompliseraå komplisere | kompliserer | kompliserte | har komplisert | kompliser! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| komplisert + noun | komplisert + noun | den/det kompliserte + noun | kompliserte + noun | kompliserande |
Etymology
gjennom tysk eller fransk; frå latin complicare ‘vikle saman’Senses and Example Sentences
gjere innfløkt eller vanskeleg;
lage ugreie
Example
- komplisere situasjonen