Nynorskordboka
kollbytte, kollbøtte
noun feminine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| ei kollbøtte | kollbøtta | kollbøtter | kollbøttene |
| ei kollbytte | kollbytta | kollbytter | kollbyttene |
Etymology
av fransk culbute, av cul ‘bakpart’ og buter ‘snuble’; påverka av koll (1Senses and Example Sentences
- det å rulle rundt (med hovudet eller framparten først);det å stupe kråke
Example
- slå baklengs kolbytte;
- bilen gjorde kollbytte og vart liggjande med hjula i vêret
- i overført tyding: brå omvelting eller endring
Example
- dei tilsette gjorde kolbytte og nekta å gå med på planen