Nynorskordboka
kløkkje, kløkke
kløkkja, kløkka
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å kløkkaå kløkke | kløkker | kløkte | har kløkt | kløkk! |
| å kløkkjaå kløkkje | kløkkjer |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| kløkt + noun | kløkt + noun | den/det kløkte + noun | kløkte + noun | kløkkande |
| kløkkjande | ||||
Etymology
norrønt kløkkvaSenses and Example Sentences
røre til tårer;
Example
- kløkkje nokon med songen sin;
- bli kløkt