Nynorskordboka
avslutte
avslutta
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å avsluttaå avslutte | avsluttar | avslutta | har avslutta | avslutt!avslutta!avslutte! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| avslutta + noun | avslutta + noun | den/det avslutta + noun | avslutta + noun | avsluttande |
Etymology
gjennom bokmål, frå dansk; truleg etter tyskSenses and Example Sentences
Example
- avslutte den politiske gjerninga si på ein verdig måte;
- møtet blir avslutta med ein song;
- avslutte ein rekneskap
- brukt som adjektiv
Example
- ei avslutta gruppe