Nynorskordboka
kleie
kleia
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å kleiaå kleie | kleiar | kleia | har kleia | klei!kleia!kleie! |
| kleier | kleidde | har kleidd | klei! | |
| har kleitt |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| kleia + noun | kleia + noun | den/det kleia + noun | kleia + noun | kleiande |
| kleidd + noun | kleidd + noun | den/det kleidde + noun | kleidde + noun | |
| kleitt + noun | ||||
Etymology
norrønt klæja; samanheng med kloSenses and Example Sentences
Set phrases
- kleie etterha lyst til, trå etter;
klø etter - kleie seg i hovudetsyne teikn på rådville;
klø seg i hovudet