Nynorskordboka
klakke 2
klakka
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å klakkaå klakke | klakkar | klakka | har klakka | klakk!klakka!klakke! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| klakka + noun | klakka + noun | den/det klakka + noun | klakka + noun | klakkande |
Etymology
samanheng med norrønt klaka ‘låte’Senses and Example Sentences
Example
- klakke og slå med ein hammar
- gå slik at skoa klaprar mot bakken
Example
- dei høge hælane klakkar når ho går
- om eldre forhold: gjelde (2 ved å knuse testiklane