Nynorskordboka
kjekke
kjekka
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å kjekkaå kjekke | kjekkar | kjekka | har kjekka | kjekk!kjekka!kjekke! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| kjekka + noun | kjekka + noun | den/det kjekka + noun | kjekka + noun | kjekkande |
Set phrases
- kjekke seggjere seg kjekk (6); prøve å imponere; vise seg