Nynorskordboka
avmønstre
avmønstra
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å avmønstraå avmønstre | avmønstrar | avmønstra | har avmønstra | avmønstr!avmønstra!avmønstre! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| avmønstra + noun | avmønstra + noun | den/det avmønstra + noun | avmønstra + noun | avmønstrande |
Senses and Example Sentences
- slutte som sjømann, gå frå borde;mønstre (3) av
Example
- dei er nettopp avmønstra;
- han påmønstra i Bergen og avmønstra i Rotterdam
- seie opp sjøfolk
Example
- reiarlaget har avmønstra heile mannskapet