Nynorskordboka
kare 3
kara
verb
split infinitive: -a
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å karaå kare | karar | kara | har kara | kar!kara!kare! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| kara + noun | kara + noun | den/det kara + noun | kara + noun | karande |
Etymology
samanheng med tysk kehren ‘sope’ og islandsk kar ‘skit, slim’Senses and Example Sentences
rote eller grave med noko kvast;
Example
- kare saman glør
Set phrases
- kare segslepe seg fram (med ulyst);
kreke seg- ho bør klare å kare seg til finalen
- kare til seggrave til seg, tileigne seg (på ein tvilsam måte)
- dei har kara til seg store verdiar