Nynorskordboka
kansellere
kansellera
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å kanselleraå kansellere | kansellerer | kansellerte | har kansellert | kanseller! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| kansellert + noun | kansellert + noun | den/det kansellerte + noun | kansellerte + noun | kansellerande |
Etymology
gjennom fransk, frå latin; jamfør kanselliSenses and Example Sentences
avlyse, oppheve, annullere
Example
- kansellere avtala;
- flyet vart kansellert på grunn av snø