Nynorskordboka
avertere
avertera
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å averteraå avertere | averterer | averterte | har avertert | averter! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| avertert + noun | avertert + noun | den/det averterte + noun | averterte + noun | averterande |
Pronunciation
averteˊreEtymology
gjennom fransk; frå latin advertere ‘vende seg til, imot’, av ad ‘til’ og vertere ‘vende’Senses and Example Sentences
kunngjere med annonse;
Example
- avertere i avisa;
- avertere etter hus;
- stillinga er avertert ledig