Nynorskordboka
intendere
intendera
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å intenderaå intendere | intenderer | intenderte | har intendert | intender! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| intendert + noun | intendert + noun | den/det intenderte + noun | intenderte + noun | intenderande |
Etymology
frå latin ‘strekkje ut’Senses and Example Sentences
ha til føremål, streve etter
Example
- avhandlinga intenderer å gje eit samla oversyn over perioden