Nynorskordboka
avdekkje, avdekke
avdekkja, avdekka
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å avdekkaå avdekke | avdekker | avdekte | har avdekt | avdekk! |
| å avdekkjaå avdekkje | avdekkjer |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| avdekt + noun | avdekt + noun | den/det avdekte + noun | avdekte + noun | avdekkande |
| avdekkjande | ||||
Etymology
frå bokmålSenses and Example Sentences
leggje i dagen;
Example
- utgravingane avdekte ein gammal buplass;
- avdekkje lygnaren