Nynorskordboka
inklinere
inklinera
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å inklineraå inklinere | inklinerer | inklinerte | har inklinert | inkliner! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| inklinert + noun | inklinert + noun | den/det inklinerte + noun | inklinerte + noun | inklinerande |
Etymology
av latin inclinare ‘bøye, halle’Senses and Example Sentences
lage ein spiss vinkel med eit horisontalt plan;
bøye seg