Nynorskordboka
imponere
imponera
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å imponeraå imponere | imponerer | imponerte | har imponert | imponer! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| imponert + noun | imponert + noun | den/det imponerte + noun | imponerte + noun | imponerande |
Etymology
frå latin ‘setje, leggje i, på, narre’Senses and Example Sentences
Example
- imponere nokon;
- bli imponert av noko;
- eg er imponert over spelarane