Nynorskordboka
illudere
illudera
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å illuderaå illudere | illuderer | illuderte | har illudert | illuder! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| illudert + noun | illudert + noun | den/det illuderte + noun | illuderte + noun | illuderande |
Etymology
frå latin ‘spøkje, narre’, av il- og ludere ‘leike’; jamfør in-Senses and Example Sentences
etterlikne på ein overtydande måte;
framkalle førestilling av røyndom
Example
- kokosmasse som illuderer snø;
- han illuderte godt i rolla som mektig konge