Nynorskordboka
husere
husera
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å huseraå husere | huserer | huserte | har husert | huser! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| husert + noun | husert + noun | den/det huserte + noun | huserte + noun | huserande |
Etymology
av lågtysk huseren; jamfør husSenses and Example Sentences
fare hardt fram;
bråke, herje, øydeleggje
Example
- stormen huserer fælt;
- ungane huserer, skrik og skrålar;
- mange tankar huserte i hovudet hans;
- gikta huserte i kroppen