Article view

Nynorskordboka

horisont

noun masculine
Inflection table for this noun
singularplural
indefinite formdefinite formindefinite formdefinite form
ein horisonthorisontenhorisontarhorisontane

Etymology

av latin horizon, genitiv horizontis, av gresk horizon ‘avgrensande’; samanheng med horos

Senses and Example Sentences

  1. rand der ein ser himmelen møte jorda i det fjerne;
    Example
    • sola forsvann i horisonten;
    • mørke skyer samlar seg i horisonten
  2. spennvidd av kunnskap, interesser, skjøn og liknande
    Example
    • lesing av god litteratur utvidar horisonten
  3. i fagmål: storsirkel som blir laga ved skjering mellom eit horisontalplan på observasjonsstaden og himmelkula

Set phrases

  • ha ein snever horisont
    vere sneversynt, trongsynt, lite opplyst