Nynorskordboka
horisont
noun masculine
singular | plural | ||
---|---|---|---|
indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
ein horisont | horisonten | horisontar | horisontane |
Etymology
av latin horizon, genitiv horizontis, av gresk horizon ‘avgrensande’; samanheng med horosSenses and Example Sentences
- rand der ein ser himmelen møte jorda i det fjerne;
Example
- sola forsvann i horisonten;
- mørke skyer samlar seg i horisonten
- spennvidd av kunnskap, interesser, skjøn og liknande
Example
- lesing av god litteratur utvidar horisonten
- i fagmål: storsirkel som blir laga ved skjering mellom eit horisontalplan på observasjonsstaden og himmelkula
Set phrases
- ha ein snever horisontvere sneversynt, trongsynt, lite opplyst