Nynorskordboka
hoff
noun neuter
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| eit hoff | hoffet | hoff | hoffa |
Etymology
frå lågtysk, jamfør norrønt hof ‘gard’; same opphav som hov (3Senses and Example Sentences
- hushaldet og næraste tenarskap og funksjonærar til kongehus
Example
- hoffa rundt om i Europa;
- gjere teneste ved hoffet
- gruppe av beundrarar som ein person har rundt seg
Example
- han sit der borte med hoffet sitt rundt seg
Set phrases
- halde hoffomgje seg med beundrarar