Nynorskordboka
grunngje, grunngi, grunngjeve
grunngjeva
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å grunngi | grunngir | grunngav | har grunngitt | grunngi! |
| å grunngje | grunngjev | har grunngjeve | grunngje! | |
| å grunngjevaå grunngjeve | grunngjev! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| grunngitt + noun | grunngitt + noun | den/det grunngitte + noun | grunngitte + noun | grunngivande |
| grunngjeven + noun | grunngjeve + noun | den/det grunngjevne + noun | grunngjevne + noun | grunngjevande |
Senses and Example Sentences
gje grunnar for;
underbyggje
Example
- dei grunngav avslaget med at søkjaren ikkje var kvalifisert
- brukt som adjektiv
- sende ein grunngjeven søknad