Nynorskordboka
gruble
grubla
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å grublaå gruble | grublar | grubla | har grubla | grubl!grubla!gruble! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| grubla + noun | grubla + noun | den/det grubla + noun | grubla + noun | grublande |
Etymology
av lågtysk grubeln, opphavleg ‘grave’Senses and Example Sentences
Example
- eg grubla lenge over det som hadde skjedd;
- gå og gruble på vanskelege spørsmål
- brukt som adjektiv
- ein grublande romantikar