Nynorskordboka
godvillig, godviljug
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| godviljug | godviljug | godviljuge | godviljuge |
| godvillig | godvillig | godvillige | godvillige |
Senses and Example Sentences
som skjer av eigen vilje;
utan press;
utan å gjere motstand
Example
- gjere noko godvillig;
- følgje godvillig med politiet