Nynorskordboka
artikulere
artikulera
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å artikuleraå artikulere | artikulerer | artikulerte | har artikulert | artikuler! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| artikulert + noun | artikulert + noun | den/det artikulerte + noun | artikulerte + noun | artikulerande |
Pronunciation
artikuleˊreEtymology
av latin articulare opphavleg ‘dele opp i ledd’; samanheng med artikkelSenses and Example Sentences
uttale språklyd (slik eller slik);
forme språklyd
Example
- hallomannen artikulerer orda tydeleg
Set phrases
- artikulere seguttrykkje seg; gje uttrykk for det ein meiner