Nynorskordboka
gjengs
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| gjengs | gjengs | gjengs | gjengs |
| gjengse | gjengse | ||
| degrees of comparison | ||
|---|---|---|
| comparative | superlative indefinite form | superlative definite form |
| gjengsare | gjengsast | gjengsaste |
Etymology
norrønt gengr ‘gangfør, gyldig’; av gå (1Senses and Example Sentences
vanleg;
allmenn;
rådande, utbreidd
Example
- eit gjengs uttrykk;
- gjengse meiningar;
- det har vorte gjengs