Nynorskordboka
gjengjelde
gjengjelda
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å gjengjeldaå gjengjelde | gjengjelder | gjengjelde | har gjengjeldt | gjengjeld! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| gjengjeld + noun | gjengjeldt + noun | den/det gjengjelde + noun | gjengjelde + noun | gjengjeldande |
Etymology
av gjengjeld eigenleg ‘betale tilbake’Senses and Example Sentences
Example
- gjengjelde vondt med godt;
- gjengjelde ei teneste;
- gjengjelde ønska, bønene, kjenslene til nokon;
- gjengjelde åtaket