Nynorskordboka
arrestere
arrestera
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å arresteraå arrestere | arresterer | arresterte | har arrestert | arrester! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| arrestert + noun | arrestert + noun | den/det arresterte + noun | arresterte + noun | arresterande |
Pronunciation
aresteˊreEtymology
gjennom lågtysk, frå gammalfransk arester ‘fasthalde, hindre’; av latin ad ‘til’ og restare ‘bli att’Senses and Example Sentences
- setje fast, fengsle (1) mellombels (til etterforskinga er ferdig og dommen avsagd)
Example
- arrestere ein mistenkt;
- bli arrestert for fyll
- syne at noko ikkje er rett
Example
- arrestere ein påstand;
- debattanten vart arrestert av ordstyraren