Nynorskordboka
føye
føya
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å føyaå føye | føyer | føydde | har føydd | føy! |
| har føytt |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| føydd + noun | føydd + noun | den/det føydde + noun | føydde + noun | føyande |
| føytt + noun | ||||
Etymology
frå lågtysk; same opphav som fuge (3Senses and Example Sentences
- forme, setje saman, leggje attåt
Example
- føye delane i hop;
- kleda føyer seg etter kroppen
- gje etter for;la nokon få viljen sin
Example
- dei lyt føye han i alt;
- den får føye seg som har vitet
Set phrases
- føye tilsetje attåt, leggje til
- føye til ein merknad