Nynorskordboka
førestille
førestilla
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å førestillaå førestille | førestiller | førestilte | har førestilt | førestill! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| førestilt + noun | førestilt + noun | den/det førestilte + noun | førestilte + noun | førestillande |
Etymology
frå tysk ‘stille fram for ein’; av fore-Senses and Example Sentences
- framstille, stå for, gje att, vise
Example
- biletet førestiller eit vinterlandskap
Set phrases
- førestille segtenkje seg noko;
sjå for seg;
ane- det er vanskeleg å førestille seg korleis livet skal bli