Nynorskordboka
funkle
funkla
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å funklaå funkle | funklar | funkla | har funkla | funkl!funkla!funkle! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| funkla + noun | funkla + noun | den/det funkla + noun | funkla + noun | funklande |
Etymology
av tysk Funke ‘gneiste’Senses and Example Sentences
skine glimtvis;
blusse, stråle, blinke
Example
- stjernene funklar
- brukt som adjektiv
- funklande diamantar