Nynorskordboka
frykte
frykta
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å fryktaå frykte | fryktar | frykta | har frykta | frykt!frykta!frykte! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| frykta + noun | frykta + noun | den/det frykta + noun | frykta + noun | fryktande |
Senses and Example Sentences
- vere redd, ottast, grue (for), vere uroleg (for)
Example
- dei frykta dette augeblikket;
- frykte det verste;
- frykte for at det har skjedd ei ulykke;
- du treng ikkje frykte
- gje seg under, lyde, dyrke
Example
- frykte Gud