Nynorskordboka
frikjenne
frikjenna
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å frikjennaå frikjenne | frikjenner | frikjende | har frikjent | frikjenn! |
| frikjente |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| frikjend + noun | frikjent + noun | den/det frikjende + noun | frikjende + noun | frikjennande |
| frikjent + noun | den/det frikjente + noun | frikjente + noun | ||
Senses and Example Sentences
døme nokon skuldfri (1);
frifinne
Example
- bli frikjend i retten;
- han vart frikjent for drapet