Nynorskordboka
framkome, framkomme
noun feminine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| ei framkome | framkoma | framkomer | framkomene |
| ei framkomme | framkomma | framkommer | framkommene |
Senses and Example Sentences
- det å kome seg fram;høve eller måte til å ta seg fram
Example
- nyvegen lettar framkoma;
- føtene er einaste framkoma der
- det å kome fram til eit endemål
Example
- avreise kl. 9, framkome kl. 15
- det å bli til;
Example
- framkoma av nye skikkar