Nynorskordboka
forvitre
forvitra
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å forvitraå forvitre | forvitrar | forvitra | har forvitra | forvitr!forvitra!forvitre! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| forvitra + noun | forvitra + noun | den/det forvitra + noun | forvitra + noun | forvitrande |
Etymology
av tysk verwittern; av for- (2Senses and Example Sentences
- om bergart: brytast ned, tærast opp, smuldrast, erodere (2)
Example
- skifer forvitrar lett
- gå i oppløysing;
Example
- tilliten til partiet forvitra