Nynorskordboka
forville
forvilla
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å forvillaå forville | forvillarforviller | forvilte | har forvilt | forvill! |
| forvillar | forvilla | har forvilla | forvill!forvilla!forville! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| forvilt + noun | forvilt + noun | den/det forvilte + noun | forvilte + noun | forvillande |
| forvilla + noun | forvilla + noun | den/det forvilla + noun | forvilla + noun | |
Etymology
frå lågtysk; av for- (2 og villSenses and Example Sentences
Set phrases
- forville seg
- gå seg bort, fare vill;
hamne på feil stad- sauen forvilla seg inn på eit kjøpesenter;
- vi forvillar oss uti myrområde;
- ho har forvilla seg inn i feil yrke
- om dyr og planter: bli vill(etter å ha vore tam eller dyrka)
- krokusen har forvilla seg frå gamle hagar