Nynorskordboka
fortvile
fortvila
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å fortvilaå fortvile | fortvilarfortviler | fortvilte | har fortvilt | fortvil! |
| fortvilar | fortvila | har fortvila | fortvil!fortvila!fortvile! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| fortvilt + noun | fortvilt + noun | den/det fortvilte + noun | fortvilte + noun | fortvilande |
| fortvila + noun | fortvila + noun | den/det fortvila + noun | fortvila + noun | |
Etymology
frå lågtysk; av for- (2 og tvileSenses and Example Sentences
gje opp vona;
bli eller vere fortvila (1)
Example
- ikkje fortvil!
- han fortvilte over situasjonen