Nynorskordboka
forsørgje, forsyrgje, forsørge
forsørgja, forsyrgja, forsørga
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å forsørgaå forsørge | forsørger | forsørgde | har forsørgt | forsørg! |
| å forsørgjaå forsørgje | forsørgjer | |||
| å forsyrgjaå forsyrgje | forsyrgjer | forsyrgde | har forsyrgt | forsyrg! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| forsørgd + noun | forsørgt + noun | den/det forsørgde + noun | forsørgde + noun | forsørgande |
| forsørgjande | ||||
| forsyrgd + noun | forsyrgt + noun | den/det forsyrgde + noun | forsyrgde + noun | forsyrgjande |