Nynorskordboka
forstrekkje, forstrekke
forstrekkja, forstrekka
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å forstrekkaå forstrekke | forstrekker | forstrekte | har forstrekt | forstrekk! |
| å forstrekkjaå forstrekkje | forstrekkjer |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| forstrekt + noun | forstrekt + noun | den/det forstrekte + noun | forstrekte + noun | forstrekkande |
| forstrekkjande | ||||
Etymology
frå tysk; av for- (2Senses and Example Sentences
strekkje (særleg kroppsdel, muskel) så det blir skade
Example
- forstrekke armen
Set phrases
- forstrekkje segta på seg for mykje
- han forstrekte seg i forsøket