Nynorskordboka
forrette
forretta
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å forrettaå forrette | forrettar | forretta | har forretta | forrett!forretta!forrette! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| forretta + noun | forretta + noun | den/det forretta + noun | forretta + noun | forrettande |
Etymology
frå lågtysk , opphavleg med tyding ‘gjere rett’; av for- (2Senses and Example Sentences
utføre kyrkjelege gjeremål
Example
- forrette ved gudstenesta;
- forrette ei gravferd