Nynorskordboka
forkynne
forkynna
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å forkynnaå forkynne | forkynner | forkynte | har forkynt | forkynn! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| forkynt + noun | forkynt + noun | den/det forkynte + noun | forkynte + noun | forkynnande |
Etymology
frå lågtysk ‘gjere kjend’; av for- (2Senses and Example Sentences
- kunngjere høgtideleg;
Example
- forkynne ein dom
Example
- forkynne Guds ord;
- reise rundt og forkynne