Nynorskordboka
forkaste
forkasta
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å forkastaå forkaste | forkastar | forkasta | har forkasta | forkast!forkasta!forkaste! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| forkasta + noun | forkasta + noun | den/det forkasta + noun | forkasta + noun | forkastande |
Etymology
frå lågtysk eller tysk; av for- (2Senses and Example Sentences
ikkje godta;
vrake, avvise, støyte bort
Example
- forkaste framlegget;
- kroppen forkasta det transplanterte organet
Set phrases
- forkaste segom berglag: forskyve seg vertikalt slik at laget brest