Nynorskordboka
forhøyre
forhøyra
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å forhøyraå forhøyre | forhøyrer | forhøyrde | har forhøyrt | forhøyr! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| forhøyrd + noun | forhøyrt + noun | den/det forhøyrde + noun | forhøyrde + noun | forhøyrande |
Etymology
frå lågtysk eller tysk; av for- (2Senses and Example Sentences
ta opp politiforklaring eller forklaring i retten av;
spørje ut, eksaminere
Example
- forhøyre ein mistenkt
Set phrases
- forhøyre segspørje seg for;
skaffe seg greie på- forhøyre seg om kva tid toget går