Nynorskordboka
fløyte 4
fløyta
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å fløytaå fløyte | fløyter | fløytte | har fløytt | fløyt! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| fløytt + noun | fløytt + noun | den/det fløytte + noun | fløytte + noun | fløytande |
Etymology
norrønt fleyta ‘få til å flyte’, av fljóta ‘flyte’; kausativ til flyte (1Senses and Example Sentences
- få til å flyte;få på flot
Example
- fløyte ein båt;
- fløyte garnet
- føre på vatnet, la drive
Example
- fløyte tømmer
- lette frå grunnen
Example
- fløyte ein stein
- skunde på;lette, hjelpe på
Example
- fløyte arbeidet
Set phrases
- fløyte seg
- flyte opp;
halde seg flytande - gå fortare
- klokka fløyter seg to minutt i døgnet