Nynorskordboka
fløyte 1
noun feminine
singular | plural | ||
---|---|---|---|
indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
ei fløyte | fløyta | fløyter | fløytene |
Etymology
gjennom lågtysk, frå gammalfransk; truleg samanheng med latin flare ‘puste’Senses and Example Sentences
- røyrforma blåseinstrument
Example
- spele på fløyte
- som etterledd i ord som
- blokkfløyte
- seljefløyte
- tverrfløyte
- pipe (1, 1) til å blåse signal i
Example
- domaren bles i fløyta;
- fløyta gjekk for full tid